SNUFS SNUFS 29 Nov, 2002 Skrevet av: Avskjeden med Rarotonga og vennene våre der ble mer trist enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Rart å reise fra mennesker du har vært mye sammen med på såpass kort tid. Spesielt rart å reise fra Jorunn, Geir og Kaja. Heldigvis er vi nesten naboer hjemme, så vi sees nok der. Vi var invitert oppom foreldrene til Thomas for å ta farvel. Vi fikk enda flere skjell-kjeder, og Line fikk en flott rito-hatt av Thomas’ mor. Så ble det litt suss og klem før vi dro videre til flyplassen. Ida begynte å gråte i bilen, og jammen hadde jeg klump i halsen jeg også. Line var også ganske så rødøyet når vi møtte henne igjen på flyplassen. Line ville absolutt ikke dra, så vi drøyde å gå gjennom passkontrollen så lenge som mulig. Til slutt måtte vi gå og det var stusselig. Ida gråt like mye som søstera, og sa; Det er ikke bare Line som savner Thomas…. Ida gråt også noen skvetter for Kaja, Sara og Synne – hun ville bo på Rarotonga…..i allefall så lenge Kaja var der. Det hjalp ikke å lokke med Disneyland heller, så rødøyde var vi hele gjengen da flyet lettet (ja, ikke Tvenge-gutt da….han var like kul…). « Tilbake til oversikten